Bente Søpstad Lagt inn mars 05, 2011 13:27

De fleste som bor, eller som har vært innom, Heimdal har ofte sett et gult helikopter fly til og fra. Dette tilhører Norsk Luftambulanse og har base på Vestre Rosten. Dette er ett av i alt åtte baser rundt om i Norge. Men, hva er det som egentlig foregår på denne basen? Mange spørsmål skulle forhåpentligvis bli besvart når vi blir hilst velkommen av Elin Staveli. Hun er region- og basesjef for region Midt-Norge. Til å begynne med tar hun oss med på en liten sightseeing rundt i lokalene.
Nye lokaler i 1998
Basen ble etablert i 1988 og lå da på Brøset. – Det var svært kummerlige fasiliteter der, forteller Elin. – Litt sånn hytteaktige forhold sier hun med et smil. Da var lokalene de flyttet til på Vestre Rosten på Tiller i 1998 av et annet kaliber. Men raskt innså man behovet for å ha større og bedre lokaler. For et par år tilbake så sto et nytt tilbygg klar for innflytting. Der holder Stiftelsen Norsk Luftambulanse til sammen med en ambulansebase for St. Olavs Hospital.
Luftambulansen tåler mye
Vi beveger oss fra det nye tilbygget og over på det gamle originale bygget. Her befinner den velkjente gule ”myggen” seg. Vi lurer litt på hvordan dette helikopteret takler uvær. – Det tåler ganske mye før det ikke kan brukes. Det skal sterk vind til før helikopteret ikke kan fly. – Da vi hadde regn som ble underkjølt så var det problematisk, for slikt regn fryser til is og legger seg på rotorene, legger Elin Staveli til. Men da har de en plan-b om ikke luftambulansen kommer seg i lufta. En egen legebil står klar om det skulle være behov. Denne er ikke en ambulanse for frakt av pasienter, selv om den også kan ta en pasient i nødstilfelle, men derimot frakt av lege til åstedet. – De drar ut for å yte nødvendig legehjelp til den ordinære ambulansen ankommer, forteller hun. – Det er flere forskjellige årsaker til at legebilen brukes. Noen ganger er det rett og slett ikke hensiktsmessig at luftambulansen rykker ut. For eksempel om oppdraget er rett i nærheten så går det raskere å bruke legebilen. Helikopteret kan fly i ca tre timer på full tank og kan lett nå Oslo. – Vekten er viktig da det avgjør hvordan helikopteret yter, opplyser Elin Staveli.
Kreves mye av piloter og leger
Vi titter opp igjen mot helikopteret og skjønner at det må være både godt utrustet og at mannskapet må være topp trent. Elin åpner en ny dør og vi entrer et rom hvor det befinner seg mer utstyr. Vi oppdager dykkerdrakter og Elin forteller at legene og pilotene må ha godkjent dykkerutdanning for og i det hele tatt kunne jobbe i en luftambulanse. Det kreves ganske mye av en lege både faglig og fysisk. På vei tilbake til det nye bygget passerer vi hybler som mannskapet bruker. For noen blir dette hjem nummer to. Til venstre henger det flere oransje ”smokker”. Disse draktene brukes når luftambulansen beveger seg over vann.
Da vi kommer tilbake møter vi vakthavende pilot, Sverre Ohnstad. Han har nettopp kommet tilbake fra Tyskland. – Vi har en simulator stående i byen Donauwörth, nord for München, sier han. - Alle piloter tilknyttet Luftambulansen må dit to ganger i året, sier han. Sverre Ohnstad er en av instruktørene der og forteller at simulatoren er helt identisk med helikopteret de bruker. – Dette er uvurderlig for pilotene. Her får de prøve seg på scenarioer som man ikke kan øve på med helikopteret.
Ambulansetjenesten
Ved siden av befinner Morten Dragsnes på ambulansestasjonen seg. Denne drives av St. Olavs Hospital og har to ambulanser i drift. Hver dag har de i gjennomsnitt 40 oppdrag i døgnet. Det er åtte ansatte i både 100 % og i 50 % stillinger. Dette for å minske belastningen. – Vi har mindre beredskap i helgene. Da er det akutt beredskap på stasjonen, sier Morten Dragsnes. Noe av det de driver med er blant annet kursing og oppfølging av mannskapet. Totalt er 240 leger medregnet vikarer tilknyttet stasjonen. Morten Dragsnes sier at leger ute i distriktene må inn til stasjonen for blant annet oppfølging. Til å begynne med førte dette til en del misnøye, men det har endret seg forteller Morten Dragsnes.
Hvert andre år er mannskapet inn til en resertifisering. – I mellomtiden må de lese seg opp selv, sier Morten Dragsnes før vi avslutter omvisningen og vi setter oss ned på baseleder Elin Staveli`s kontor.
Norsk Luftambulanses virksomhet og historie
Vi tilbys både kaffe og te, men nøyer oss med et glass vann. Det er tid for litt historie. Grunnlaget for Norsk Luftambulanse ble lagt i 1977 og året etter lettet den første luftambulansen fra Lørenskog. Behovet for en styrking av det akuttmedisinske tilbudet ble aktualisert av et tragisk dødsfall i Oslomarka på slutten av 1970-tallet. I dag har stiftelsen vokst og virksomheten blitt utvidet. - Vi driver mye med kurs i livredding, forteller Elin Staveli. – Med nærmere 800 000 medlemmer så er fundamentet vårt ganske stødig. Vi i stiftelsen avholder en del kurs, men medlemmene tar også selv initiativ til livreddingskurs, sier Elin før hun fortsetter: - Vi har fast ansatt en instruktør og ti eksterne leies inn.
Norsk Luftambulanse er organisert i Stiftelsen Norsk luftambulanse og datterselskapet Norsk Luftambulanse AS. Stiftelsen er en ideell medlemsorganisasjon og Norsk Luftambulanse AS som er et operatørselskap som bemanner 8 av landets 11 helikopterbaser. Primærområdet for basen i Trondheim er hele Sør-Trøndelag, helt nord til Namsos og det har hendt at de har tatt oppdrag helt ned til Molde. I begynnelsen var luftambulansen finansiert av private midler, men for tre år siden overtok det offentlige finansieringen og Norsk Luftambulanse AS drives nå på oppdrag av staten.
- I tillegg til akuttberedskap og mye kursing så drives det med forskning og utvikling også, forteller Elin. – Vi har et ekstra helikopter hvor stipendiater jobber aktivt med å utvikle og forbedre akuttberedskapen. Stipendiatene kommer fra hele landet. Elin Staveli avslutter med å fremheve at om noen av medlemmene skulle bli syke under et utenlandsopphold, så har de tilgang til gratis assistanse av blant annet en sykepleier. Da sier vi farvel til Elin og de andre på basen. Selv går vi ut av døra og føler oss litt tryggere om det skulle skje noe. Vi er i trygge hender.